Fra filmen: FRANKENSTEIN, fra 1931.
31′ versjonen av Frankenstein er stappet med knallgode scener og øyeblikk. Jeg valgte akkurat denne av to grunner.
1. Jeg så faktisk denne scenen for seg selv da jeg var veldig ung og den gjorde et stort inntrykk på meg.
I ettertid har fått en bedre forståelse av scenen, og det leder til en annen grunn.
2. At det er den lille jenten av alle folk som er den eneste som kan være god mot monsteret, som behandler ham som noen hun føler seg trygg til å sitte og leke med.
Ja, hun er ung og naiv, men det er monsteret også! Han kan ikke hjelpe for å bli revet med da det ikke er fler blomster å kaste i vannet, han visste ikke konsvekvensene det ville ha for jenten før det var for sent.
Ordene misforståelse og naivitet forklarer denne scenen rimelig godt.
PS. Legg merke til kattens utrykk på 0:26.
